søndag

sorg
kaffe
sorg
sorg
vind
museum
tanker
sorg
vann
espresso
skrift
mennesker
sorg
ensomhet
sorg
kaffe
sorg
sorg
sorg
sorg
sorg


sorg

II Noen spørsmål

Octavio Paz, fra «Den unge soldaten»

Å tenke ensom, er ikke det å gråte ensom?
Noen gråter med tårer,
andre med tanker.
Gråter min tanke når den tenker?
Finnes det ikke vann i mitt indre, intet salt, ingen tårer?
Min tanke er en blodåre
som ved kildens munn
gispende tømmes og forblør.
Å tenke ensom, er ikke det å dø ensom?

Og den unge soldaten tenkte seg
i en lånt uniform
med et lånt ansikt
døende ensom mellom andre ensomheter.

Selv om vi dør sammen
og graves ned i den samme jorden
innsvøpt i den samme løgn,
dør vi alle ensomme.

Vil jeg huske musikken jeg var glad i?
Vil bildet i erindringen, møtestedet,
kjolelivet jeg rørte ved,
midjen jeg gjettet meg til,
duften, smaken, alt...
vil det fødes på ny i det øyeblikk jeg dør?

Er det å dø å leve alt på ny
i et grenseløst øyeblikk uten fremtid,
å eie alt ved å gi det fra seg?

Å dø ensom med mine tanker,
å dø ensom blant andre ensomheter...

I rommets stillhet
lyttet soldaten
til et imaginært piano
spilt av ham selv på den andre siden.

Plats

«På samma sätt som det finns en partner för varje människa, finns det en plats. Det gäller bara att hitta sin bland de miljarder som är någon annans, det gäller att vara vaken, det gäller att välja.»

Bodil Malmsten

23. august

Skole, tanker, for lite søvn. Ønsker, ønsker ikke. Vil lese, være våken. Tankene som glir unna. «Ifrågsätt allt. Alla ideal och övertygelser måste kunna tåla hard kritik annars är de inte värda något. Ingenting är självklart. Se saker för vad de verkligen är, inte för vad du tror att de är. Omvärdera allt.»

Det er slik at jeg i ønsket om å finne fram til deg egentlige, oversiktlige, sprer rundt meg med tanker, fragmenter, som til sammen gjør det hele mye vanskeligere å fatte. En overmoden pære, ligget her for lenge uten meg. Hauger av bøker. Notatblokker og skrivebøker innkjøpt til det samme formål: samle tankene.

Hele tiden bære ønsket om å gå bakenfor, gå bakenfor. Og aldri mer enn i glimt føle at det er dét jeg gjør. Lengselen etter mening; er det min egen mening jeg søker gjennom å skrive om å reise? Gjennom å sitte her, gjennom å hver dag sitte her, kan jeg kanskje finne den. Meningen.

Og jeg skal reise,

reise for å finne noe; meg selv?
reise med følelsen av vin i blodet, reise med ingenting i sekken,
reise, bare dra.

reise for å tenke og for å tenke meg nærmere
reise og møte den andre i meg selv,
meg selv i den andre


og livet får enda en mening?

Trondheim, en lørdag

Himmelen er grå og jeg sykler oppover. Når Izhak Perlman begynner å spille ser jeg en måke som forsøker å sette seg på ryggen til en annen måke. Vinden river i sykkelen og meg, jeg vil hjem før regnet. Men tankene er et helt annet sted.

Å skrive for å lete

For å sitte ved et vindu, det du ser utenfor er havet og de lange, tomme strendene. Det er grått, det blåser. Og du trenger ikke mer. Du har deg selv, du har bøkene, du har tankene. Og det er alt.

Hvis lykken finnes, vil du lete etter den da? Hvorfor er den så skjør? Jeg har sett den, den har pustet på meg, men den var tynnere enn løvet, flyktigere enn søvn. Og den fanget ikke meg; jeg fanget ikke den.

Alt jeg vil er å skrive, skrive meg ut av dette øyeblikket, ut mot havet og alt det store. Skrive meg mot tomheten som er verdens lodd, menneskets ensomhet vi alle fortrenger. For det er ikke noe som hjelper.