Hvordan skrive? Når verden faller sammen, faller som sangen, tonene som synker, smelter. Og fotografiene dine. Som ikke falt, som stod sterke, nakne. Jeg blir truffet av en smerte i dem, en ærlighet, hvordan vil du jeg skal tenke nå?

Fotografiet, så menneskelig, så vakkert. Hva er det med fotografiet som gjør det til noe mer, noe du kan føle noe for, gjenkjenne deg i, bli truffet av?

Det jeg ser hos deg, hva er det? Nerven, noe underliggende, som drar det hele framover, som er der, ustanselig, vil ut og frem, vil noe. Hvorfor blir det da så smertefullt? Hva er det med bildene som gjør meg sånn, rørt?

bildene

du snakker med bildene dine

viser noe i deg selv, noe jeg ikke kjente

hvorfor gjør det meg så trist?

/

det klikker i telefonen

plutselig er du borte igjen