Å skrive for å lete

For å sitte ved et vindu, det du ser utenfor er havet og de lange, tomme strendene. Det er grått, det blåser. Og du trenger ikke mer. Du har deg selv, du har bøkene, du har tankene. Og det er alt.

Hvis lykken finnes, vil du lete etter den da? Hvorfor er den så skjør? Jeg har sett den, den har pustet på meg, men den var tynnere enn løvet, flyktigere enn søvn. Og den fanget ikke meg; jeg fanget ikke den.

Alt jeg vil er å skrive, skrive meg ut av dette øyeblikket, ut mot havet og alt det store. Skrive meg mot tomheten som er verdens lodd, menneskets ensomhet vi alle fortrenger. For det er ikke noe som hjelper.