bildene

du snakker med bildene dine

viser noe i deg selv, noe jeg ikke kjente

hvorfor gjør det meg så trist?

/

det klikker i telefonen

plutselig er du borte igjen

ikke en bok
ikke et menneske
ikke engang sol
inn vinduet

sitte slik til det mørkner
vente
til alle har flyktet
fra meg og mitt liv

//

Er de skrevet for meg?

De nye bøkene åpner seg plutselig for meg, finnes der. Og jeg vet med ett at jeg har lett etter dem, alltid. Jeg flytter inn i dem, disse bøkene som ligger der og seiler, midt mellom alle sjangre. Kanskje har de alltid vært der, hvordan kan jeg vite. Bøker om bøker, litteratur om litteratur...

...og vi sitter her, bare, drikker te og tenner lys. Du skriver noe, jeg skriver noe. Og øynene kjennes tunge, tunge, som om vinteren har flyttet inn, utenpå, fyller hele meg. Denne dagen, slik dager kan være, langsom, eller fullstendig uten tid. For hva er vel tid?